Som mange har fått med seg, har vi endelig fått oss bil!
Aller først, stor takk til Solveigs foreldre som er hovedsponsorer av doningen.
Så litt om prosessen med å bestemme seg. For min del var det omtrent 3 uker som jeg brukte lunch og kvelder på å lese bilanmeldelser, tekniske data, statistikker, kostnadsoverslag og masing på mange. Og særlig klokere ble jeg ikke! Bilanmeldere har rare prioriter, i "den store familiebil-testen" for Foreldre&Barn hadde de med en SUV som bare hadde plass til 2 av de 3 barna, men den scoret ganske godt likevel for man satt så høyt og følte seg trygg...
Vårt første krav var: plass til 3 barneseter i baksetet og bagasjen vår bak. Da er listen allerede veldig kort, og de fleste er store, nye modeller som koster alt for mye. Det var en modell som skilte seg klart ut med god plass og lav pris: Citroen Berlingo. Dette ble også den første modellen jeg prøvde, og vi tenkte at den var god nok.
Men våre hjelpsomme ekspertkommentatorer - Øystein R og Anne Kristin W - mente begge at dette var en alt for dårlig bil til å gjøre på ferie med. Komfort er ikke bare luksus: stress er en sikkerhetsrisiko, og forsikringselskapene kan opplyse om at biler med klimaanlegg er mindre i ulykker.
Så to ekstra krav ble formulert: klimaanlegg + "sånn-at-Solveig-ikke-blir-bilsyk". Det siste er en blanding av sikt, fjæringer, styring, bremser og lufting. Selv hadde jeg etterhvert fått ganske lyst på dielselmotor og lavt forbruk, uten at det egentlig er av miljøhensyn.
De siste kravet var: sikkerhet og totaløkonomi. Men dette punktet er så mye mer enn stjerner i kollisjonstest! Møtes to biler er det den letteste som tar støyten, og blir du påkjørt bakfra er utformingen på nakkestøttene viktigere mot whiplash enn alle slags airbager. Sikt, lys, veigrep, ABS og elektronisk skrensprogram (av og til også aksellerasjon) hjelper deg å unngå kollisjonene - som altså er planen vår.
Totaløkonomi domineres av avskriving, men vi sammenlignet biler til samme pris og har tenkt å ha dem så lenge de virker, så vi regnet null innbytteverdi uansett. Forsikring og faste avgifter er nokså likt, så det kokte ned til diesel/bensin og verkstedregninger.
På papiret altså et rasjonelt og godt grunnlag for å vurdere. Men i praksis tror jeg førsteinntrykk, magefølelse og 'forelskelsesfaktor' er det som bestemte: Jeg klarte å beregne at Peugeot er bedre totaløkonomi enn Toyota, men da hadde jeg allerede veldig lyst på Pugen.
for ordens skyld: toyotaen som kostet det samme er to år eldre, gått 3 ganger så langt og har bensinmotor (høy avskriving = billigere bruktbil som er fordel når du kjøper). Selv om den holder lenger i både tid og km må det mye service på Pugen for å veie opp for mye lavere forbruk.
Iallfall endte vi opp med en bil vi liker, og til en pris som er god for en slik bil. Så får tiden vise om det var et godt kjøp - i mens trives vi iallfall godt, selv om to små baki synes en tur om dagen er nok og at vi ikke trenger kjøre hjem igjen også.
Den e miiiiiin!
