Luer og solbriller

To nusselige strikkeluer fra mormor. Er vi ikke søte vel?


Håkon viser det siste i solbrillemote. Stilig design, men har ser ikke ut til å synes de er så komfortable.

Status etter 4 døgn

4 døgn gamle, og alt er flott. Barna våre er veldig populære blant jordmødre og barnepleiere her på St.Olavs, så det er lett å få hjelp og avlastning.

Håkon var 48 cm og 2790 gram ved fødselen, og var Trøndelags minste storebror. Han er såvidt over 2500 g i dag, men har akkurat begynt å legge på seg. Han har gjort en kjempejobb med å få i gang melkefabrikken. Han er testet for alskens ting, og har bestått alle prøvene med glans - helt til dagens gulfargetest. Så i dag og natt må han ligge med egen solariumlampe over sengen, og spesialdesignede solbriller. Men han har allerede etter noen timer fått fargeskille, så det er ingen grunn til bekymring.

Sunniva var 46 cm og 2150 gram, og er i skrivende stund under 2 kg. Men hun mister ikke vekt lenger, og har lært å suge godt med god apetitt. Hun har vært gjennom enda flere tester siden hun var så liten, men imponerer oss stadig. Det eneste hun trenger av spesialbehandling er ekstra jern og vitaminer som hun dessuten får dele med Håkon.

Vi har hatt besøk av begge par besteforeldre, og mormor har strikket luer som er veldig søte: Det sitter en jordmor og strikker for harde livet for å prøve å kopiere mønsteret før Håkon er ferdig med lysbehandlingen og vil ha luen sin tilbake.

Tre små venner

Tripp, trapp tresko: Åsmund, Håkon og Sunniva. Åsmund er en uke eldre, og hvis dere lurer på hvem han er kan dere bare kikke på tidligere bilder her i bloggen.

Er vi like eller forskjellige?

Dette bildet er tatt rett utenfor operasjonstua, mindre enn 20 min etter vi ble født. Da så vi ut til å være ganske forskjellige. Og så har vi forskjellig hårfarge (iallfall foreløpig). Sunniva har tatt med seg litt av mammas gode hudkrem - her begynner vi tidlig.

Dette bildet er tatt ca tre timer senere, og vi skal ned i sykebesøk til mamma nede i andre etasje. Vi har fått på uniform, og ser plutselig ut som ekte tvillinger. Tro det eller ei, hodene våre er nesten like store (1 cm forskjell), men forskjellig fasong siden vi har hatt forskjellig leie i magen.

P.S: Selv om vi bruker størrelse 60 på sykehuset, betyr det ikke at vi har tenkt å bruke det når vi kommer hjem - iallfall ikke på en stund.

Titt tei!

DET HAR SKJEDD

Nå er det skjedd: tvillingene ble født.

Håkon ble født 16.07.07 kl.09.40 (2790 g)
Sunniva ble født 16.07.07 kl. 09.41 (2150 g)


Fødselen begynte torsdag 12. juli - eller det var iallfall meningen. Men så enkelt var det ikke. Rier var det nok av og slitsomt var det, men det ville ikke åpne seg. Lørdag fikk vi en pausedag uten igangsetting, og så var det fullt kjør fra søndag igen.
Mot søndag kveld hadde det skjedd nok til at de tok vannet (masse vann!) , og vi gledet oss over at 'nå skjer det'. Men så enkelt var det ikke. Etter tolv timer med fullt kjør var vi under halvveis til mål, og jordmor var enig i at vi ikke kunne holde på slik. Så det endte med keisersnitt - til vår store lettelse. Det var aldri noe uro for barna - men Solveig hadde ikke så mye igjen å gi etter tre dager med fulle rier.
Begge var tilstede og våkne under operasjonen som gikk fort og effektivt. Barna var så fine at jeg tok dem i vogna og trillet dem opp til barselavdelingen før de hadde begynt å sy igjen den stakkars moren.
Alt er helt perfekt med begge barna, unntatt at de er litt små - særlig Sunniva. Hun får derfor ekstra mat (sprøyte eller sonde i munnen) og har fått vannseng med elektrisk oppvarming. Håkon får derimot ingenting gratis, og fikk ikke mat før sent på kvelden da han klarte å skaffe den selv (da hadde søsteren allerede spist 3 måltider).
Solveig hviler etter operasjonen og trenger mere tid til det - men jordmødrene sier at hun er i uforskammet god form, spesielt med tanke på hva hun var igjennom. Så akkurat nå er vi kjendiser på barselavdelingen og veldig populære. Det har vi ikke noe imot.