Sommervær

Andreas har vært hjemme noen dager. Han blir bedre og bedre for hver dag osm går, og nyter sommerværet.
Lammelsene i ansiktet er på bedre, og  han klarer å gå i trapper uten hjelp. Det går riktignok seint, men han kommer seg opp :)
Han må holde seg rolig, og daglig spasertur begrenser seg til postkassen og hjem igjen.

Ellers så nyter vi terrassen vår. Tvillingene digger å krabbe rundt ute. Rhododendronen er veldig interessant, og Håkon er nysgjerrig på hva som befinner seg utfor kanten. Det er veldig koselig å være ute sammen med dem, men særlig avslappende er det vel ikke ;)


Med pulsklokke for å passe på aktiviteten...


Håkon falt på nesen i helgen og har et lite sår på nesen, stakkar.


Sunniva kan stå helt selv. Personlig rekord er på over 1 minutt uten å holde seg!


Håkon  trenger litt mer hjelp... Legg merke til de tøffe sandalene. Begge fikk sko av bestemor Hilda :)

Andreas kommer hjem :)

Etter litt over en uke på sykehuset får Andreas lov til å komme hjem. 
Han er ferdig med behandlingen og skal nå bare holde seg i ro. Det får han lov til å gjøre hjemme, hurra!
Vi takker Gud for at han har blitt såpass bra på så kort tid.
Vi takker for alle bønner og tanker, fra USA til Kenya har bønnene gått for Andreas.

Gud er stor!

Litt fremgang

I dag var jeg på besøk hos en fornøyd mann. Andreas går bedre nå, og hadde bittebittelittegrann mimikk i høyre del av ansiktet (den delen som var helt lammet). Hvis han mobiliserte alt klarte han så vidt å lee på munnviken og heve øyebrynet en millimeter. Ikke mye, men absolutt mer enn ingenting :)
Vi er glade for alle fremskritt, selv om de er små!

Tvillingene stortrives med besøk av bestemor. Og når mormor kommer innom i tillegg, da blir det fest. Håkon klapper og ler og Sunniva skravler i ett kjør.
Foreløpig har vi identifisert to ord. Hun sier 'takk' når det er noe hun vil ha. Dette er uavhengig av om hun blir tilbudt eller ikke. Hun sier like gjerne 'takk' før hun stjeler smokken til Håkon, som når hun strekker seg etter en ny bit brødskive.
Ellers har hun funnet ut at 'grøt' betyr mat. Så det sier hun stadig vekk mens hun spiser. Tygger og smilerog søler, og sier 'grøt' med en fornøyd mine.
Håkon sier 'mamma', men det er mest tilfeldig.

Tirsdag

Foreløpig ser det ut som om legen til Andreas har vært pessimistisk i sine utsagn. Andreas har egentlig ikke merket særlig endring de to siste dagene, hverken til det verre eller det bedre.
I dag var han oppe og tok en blodprøve. Da han skulle tilbake til rommet fikk han gå selv, og det var ingen der til å "passe på" ham. Det hadde gått helt fint, og han var fornøyd med det.

Hilda er inne i kveld, jeg trengte litt tid med tvillingene. Det blir jo litt turbulent for dem med stadige besøk både her og der.

Oppdatering

Andreas har fått snakket med legen i dag, og etter å ha presset litt på for informasjon har han fått det.
Det kan se ut som han må belage seg på å være på sykehuset en stund fremover. Han må regne med å bli dårligere i løpet av de neste 2 ukene, før det snur. Hadde han ikke fått behandling ville det ha snudd senere.
De må være sikre på at han er på bedringens vei, og at han klarer seg selv før han blir skrevet ut.
Det betyr at jeg må være "alene" med tvillingene ihvertfall ut mai, og sannsynligvis en god stund uti juni. Helt alene blir jeg ikke. Akkurat nå er Andreas' mor, Hilda, kommet opp fra Mandal. Hun skal være her i noen dager.
Ellers har jeg god hjelp av min mor, Anne-Grethe.
Jeg får også masse støtte fra venner og kjente, så jeg klarer meg bra.

Vi vil takke for alle som ber for oss. Særlig jeg kjenner at det bærer meg gjennom hverdagen.
Gud er stor og vi er glade for den tryggheten vi har i Ham.

Andreas er på sykehuset

Sist søndag, 1.pinsedag begynte Andreas å kjenne på en merkelig prikking i hendene. han var også stiv i beina. Begge deler trodde han kom av at han hadde ligget på sofaen mens ungene lekte i stuen. Da det ikke hadde gitt seg, men derimot blitt litt verre på tirsdag, bestemte han seg for å få en legetime. Han kom til legen onsdag formiddag, og legen mente det kunne være noe nevrologisk uten at han kunne si det helt sikkert. Han ble sendt hjem med beskjed om å se det an, komme tilbake hvis det ble verre og uansett ha en oppfølgingstime etter ca en uke.
Utover kvelden økte prikkingen, og han ble nummen rundt munnen. Gradvis mistet han mimikken i høyre del av ansiktet, og da han ikke klarte å lukke høyre øye helt igjen ringte vi legevakten.
Min mor kjørte ham inn på den lokale legevakten, og han ble sendt derfra til Haukeland sykehus.
Der ble han lagt inn på nevrologisk avdeling. I løpet av torsdagen fikk han diagnose Guillain-Barré-syndrom (norsk link , engelsk link). Han ser ut til å være mildt angrepet og klarer seg ganske bra.

Per i dag kan han gå, om enn noe ustøtt. Han har noe mimikk i venstre del av ansiktet, mens høyre del er helt slapp.

Behandlingen han får består i å bytte ut all blodplasma i kroppen, plasmaferese. Da er han koblet til en maskin i underkant av 3 timer. Han skal ha tilsammen 5 behandlinger i denne omgang.
Han kan regne med å bli helt frisk, men det vil ta tid. Alt fra 1 måned til ett år, er prognosene.
Jeg, Solveig er og besøker ham hver dag og vil prøve å holde dere oppdatert.

Siden han ikke klarer å lukke øyet helt, har han lapp på øyet innimellom for å beskytte mot infeksjoner.


Tvillingene fikk komme på besøk. Det var veldig koselig. Viktig for dem å se pappaen sin!


Bildet er tatt på 17.mai. Andreas smiler så mye han kan :)

bilder april

bilder mars

Litt bilder januar-mars