I dag var jeg på besøk hos en fornøyd mann. Andreas går bedre nå, og hadde bittebittelittegrann mimikk i høyre del av ansiktet (den delen som var helt lammet). Hvis han mobiliserte alt klarte han så vidt å lee på munnviken og heve øyebrynet en millimeter. Ikke mye, men absolutt mer enn ingenting :)
Vi er glade for alle fremskritt, selv om de er små!
Tvillingene stortrives med besøk av bestemor. Og når mormor kommer innom i tillegg, da blir det fest. Håkon klapper og ler og Sunniva skravler i ett kjør.
Foreløpig har vi identifisert to ord. Hun sier 'takk' når det er noe hun vil ha. Dette er uavhengig av om hun blir tilbudt eller ikke. Hun sier like gjerne 'takk' før hun stjeler smokken til Håkon, som når hun strekker seg etter en ny bit brødskive.
Ellers har hun funnet ut at 'grøt' betyr mat. Så det sier hun stadig vekk mens hun spiser. Tygger og smilerog søler, og sier 'grøt' med en fornøyd mine.
Håkon sier 'mamma', men det er mest tilfeldig.
No comments:
Post a Comment